Moondust

forrige mandag viste en venn av meg meg dagboken hans. Først var jeg litt skeptisk til dagbøker, etter en del mislykkede forsøk på flere søte "TOPP" og "Ole Brum" dagbøker da jeg var ny etablert tenåring med masse gutte forelskelser og jente drama hadde jeg litt behov for å snakke, eller ha en monolog med noen blir vel litt mer viktig å si,  for å få ut ting som jeg egentlig ikke kunne si til noen. Nå for tiden har jeg bloggen min, og den klassike "skrike-ut-alt-vondt-og-frustrerende-i-puten-min" greia. MEN tilbake til utgangspunktet for denne bloggen, jeg har kjøpt meg en dagbok. En super-søt-skinn-innbundet-blomsterdekorert-dagbok med masse sider og linjer som skriker etter å bli tagget ned av min beste venn; trykkblyanten.

Så det er altså grunnen til min noe sløvhet angående innlegg i det siste. Tankene mine går ned i dagboken min istedet, men slapp av, min "skrive ned alt i dagboken min"-era går nok over etter et par uker, om ikke dager, så jeg skal prøve å bli flinkere å finne tid til dere som leser om mitt lille liv også..

Her kommer et lite random sitat fra en av mine yndlingssanger for øyeblikket. Enjoy.:)

"To Lose My Life" by White Lies

"He said ...
Let’s grow old together
And die at the same time
Let’s grow old together
And die at the same time
He said ..

He said to lose my life or lose my love
That’s the nightmare I’ve been running from

Canon Chorus:
So let me hold you in my arms a while
I was careless as a child
There’s a part of me that still believes
My soul will soar above the trees
A desperate fear flows through my blood,
Our dead loves buried beneath the mud.
A desperate fear flows through my blood,
Our dead loves buried beneath the mud"

Peace Out. Ida

Hi hater! Bye hater!

"I'll get straight to the point. I really don't like you. You are so 2 faced up in my business"..hmm..let's see...Hater number, you know what? I just lost count..

I Norge har vi Janteloven som forteller oss hvordan vi skal leve vårt eget liv, hvordan vi skal oppføre oss og ikke oppføre oss osv, jeg behøver nok ikke liste opp all punktene men det jeg lurer litt på da er hvorfor og hvordan Alex Sandemose fant på noe så dumt. Om jeg husker rett fra norsken i tiende klasse er han en av de forfatterne som utmerker seg i dansk-norsk literatur historie.

Personlig synes jeg ikke en forfatter, uansett hvor dyktig han eller hun er, burde bli nevneverdig hedret i vår litteratur historie for å ha skrevet ned lover som bare finnes så lenge noen tror på dem. For Janteloven finnes ikke, min venn. Den er noe en person fant opp for å dra ned selvtillitten vår og ha en grunn til å se ned på andre. Gi meg en god grunn for at jeg ikke skal ha lov til å gjøre, oppføre meg og kle meg akkurat som jeg vil. Bare én god grunn er alt jeg trenger og så skal jeg overveie å høre litt på de som sitter bak i bussen og hvisker og ser på meg med overlegne øyne mens de halvveis peker og dømmer meg for hvordan jeg ter meg.

For det første kjære nordmenn, bare for å få dette helt klart, det finnes ikke noe "dem". "Dem" er noen vi har funnet opp. "Dem" er noen "de" har funnet opp. Og som jeg allerde har nevnt finnes det ikke noe "de" eller "dem" eller "oss" for den saks skyld. Her i the U.S and A, kalles "de" for "haters". Definisjon:Noun 1. hater - a person who hates. That's right. En person som hater, en person som ikke liker deg for den du er fordi personen er sjalu. Ja der har vi det. S-J-A-L-U. Sjalu, min venn. Sjalu på deg fordi du tør å være deg selv, for du tør å stå på ditt, fordi du tør å gjøre akkurat som du vil, si hva du vil si. Så hvorfor skal vi høre på de som er sjalu på deg? Du skal ikke høre på de som er sjalu, fordi det vil være det samme som å bry seg om de som ikke vil deg vel. Det samme som å bry seg  om fremmede, og det kan du vel fra du var liten huske at du verken skal ta imot godteri, penger eller råd fra fremmede. For hvor ofte er vennene dine eller de som er i omkretsen din en del av "dem"? Og om du er så uheldig å ha en venn som ikke vil deg vel er hun eller han ikke en ordentlig venn som vil si at du ikke behøver å henge med dem. Case closed. 

Selvtillit boost min venn. Vær deg selv og om "de" ikke liker den du er så ikke bry deg om det, "De" har ingen rett til å fortelle deg hvem du skal være. Det er ditt valg.

Peace. Ida.

Men..er ikke jeg en av "dem" som ikke gir Alex Sandemose en plass i historien vår? Hmm...

I dag er himmelen blå, igjen.

Klokka er halv ti, 21.30pm. Befinner meg midt i ørkenen, Arizona, på det halvveis gudsforlatte stedet Queen Creek. En av de så sinnsykt mange små "byene", eller "stedene" blir vel mer riktig å si, tettbefolket rundt nærmeste WalMart. Vedder på at halvparten av Queen Creek-lignende stedene i USA ble til ved at et eller annet bortgjemt geni bestemte seg for å befolke et åpent området på kartet og derfor bygget WalMart, BurgerKing og Starbucks i en liten klynge. La til noen veier og Taa-daa! der har du enda et lite sted, skal vi se, hva skal vi kalle denne plassen da? Hmm..hva med Highley? eller kanskje Coolidge? Hmm...elle, melle, deg fortelle, skipet går...osv..joda. slik ble det nok til. Jeg kan nesten vedde tåneglene mine på det! Så sikker er jeg.

Så er det ferie neste uke da. Spring Break kaller de det. Vårferie i mars..hmm...det er vel snø hjemme enda eller?..ja, tenkte meg det. Her er det rundt 35 grader hver dag om dere lurte. Ganske behagelig om du sitter i skyggen med en Double Chocolate Chip Frappuccino på Starbucks etter å ha vært på skolen i tre timer. Bare sånn om dere lurte på det. Eller ligger å sole seg ved svømmebassenget til en av vennnene dine.. (for du skjønner jeg fant akkurat ut at en av mine nyeste venner faktisk har et svømmebasseng..hmm..tenkt det. Gjett hvor jeg skal begynne å henge da, hver dag etter skolen..) 

Litt usikker på hvorfor jeg blogget i dag, meen heller det enn å legge seg, ikke sant?... slenger med et sitat av Eleanor Roosevelt. Får meg til å tenke på  besteforeldre som ofte er så utrolig vakre med alle rynker og arr, rett og slett fordi de får deg til å ville leve livet akkurat like mye, få med deg alt som er å oppleve sånn at du kan ende opp med å være fornøyd nok til å ikke angre på noen verdens ting. Here we go. Enjoy.

"Beautiful young people are accidents of nature, but beautiful old people are works of art. "

- Eleanor Roosevelt

Peace. Ida.

Because I can

"The heart is an artist that paints over what profoundly disturbs it, leaving on the canvas a less dark, less hsarp version of the truth."

- "Forever Odd" by Dean Koontz

Peace. Ida.

Prinsessen i blårommet

Du vet de kveldene der du egentlig har veldig lyst til å ta igjen litt søvn ved å legge deg tidlig? Og du ender opp med å gå til sengs litt før midtnatt etter at du bare måtte gå å gjøre noe.. sytten ganger?..som å shave legger eller gjøre ferdig lekser, lese ferdig neste kapittel i en eller annen bok, bytte dynetrekk. Jeg får lyst til å gjøre de merkeligste ting..det er liksom som om kroppen bare klør og roper og ber om å gjøre noe. Som å rydde rommet, ja det får jeg ofte lyst til, eller se en eller annen film, tv-serie. Men greia er jo at du ikke akkurat tar igjen så mye søvn når du sitter opp halve natten å legger ut bilder på facebook. 

Og om jeg ikke gjør akkurat det jeg føler for eller om det jeg føler for å gjøre ikke funker blir jeg sinnsykt sur. Sur og gretten og litt mer enn lettere irritert. Det eneste som hjelper da er enten å synge natta sanger fra da du var liten om du av en eller annen grunn husker dem ellerlese alt for lenge, jogge eller å sove, og jeg tviler på at jeg får lov til å ta meg en joggetur midt på natten, alene. Dessuten så får jeg ikke lov av pappa å ligge oppe sent å lese...sannsynligvis mest på grunn av at jeg blir så gretten av å være trøtt. Så når ingen av de hjelper tar jeg siste utvei; i surrender til soving... Men(!) hvem får vel sove når man har mest lyst å drifte bort i en eller annen random drøm..hvertfall ikke jeg.

Jeg tror mamma en gang fortalte meg at jeg måtte tenke på noe annet, tenke på et eller annet som ikke hadde noe å gjøre med å sove. Hver gang jeg ikke fikk sove da jeg var mindre, må inrømme at jeg fortsatt gjør det, tenker jeg tilbake på da jeg var hos mormor og morfar på Jevnaker. Det var liksom mitt sted det. SElv om alle visste om det da.. Der var jeg en liten prinsesse som fikk varm melk med honning på kvelden når hun ikke fikk sove, og den som fikk sitte oppe til sent på kveld med to dyner rundt seg når det var way past hennes sengetid. Tiden sto på en måte stille der, det var bare meg, mormor og morfar. Odin var min skinnende hvite hest og fanny min trofaste følgesvenn. Jeg hadde rips og bringebær, jordbær og gulrøtter i hagen, iblant også poteter. Bærene spiste vi med fløte og sukker, eller melis om vi følte for det. Der ute på terrassen, i skyggen for i solen var det alt for varmt. Lytte til lyden av bier og humler, katter og blader som raslet i sval vind. Hestevrinsk fra nabohuset og en eller annen gressklipper borte i veien. ti minutter unna, tre minutter på sykkel, var det en innsjø. Noen som vil gå å bade? Ja takk. Latter, smil og vise ord. Eventyr og barnebøker, tåteflaske til jeg fylte ti og kaffe og kaker hver dag. Det var bare der de malte steinene imellom blomstene passet på deg som om du var laget av glass.

"Jeg vet en deilig hage

der blomster står i flod.

Den skapte Gud i gave

til alle barn på jord."

*notat til meg selv; lage en mappe med innlegg uten en rød tråd...**

Peace. Ida..

My Art #3

Peace out. Ida. (for dere som ikke vet det enda saa gjor du den storre ved aa trykke paa bildet)

My Art

Peace out. Ida