mandag 29. desember 2008

PostSecret.com



"I never feel as good than when I'm in my armchair with a book in my hands."

Peace. Ida

lørdag 20. desember 2008

The Truth and Fake Friends

I keep telling both myself and everyone else,who bothers to listen that I want the truth and nothing but the truth. I mean, if someone can't stand me then I would like to know why and maybe I could change or we could just stop pretending to like each other and quit hanging out. I'm tired of fake friends, tired of being used and back stabbed again and again. Tired of having people around me who I know doesn't like me or have talked crap behind my back.

But when you finally get hold of the truth, what do you do with it? Do you face the people who a while back made you seem like a dork? Do you just keep it inside of you, lock it in a chest deep inside your heart and avvoid your so-called-friends? OR do you ignore it, pretend like nothing happened that day and that nobody told you? Honestly I don't know anymore. Because when somebody tells you about back stabbing friends who talked crap about you and your secrets for over six months ago does it really matter? Isn't it a little too late to act, to defend yourself? And defending yourself from the other side of the world is not that easy either now, is it?

You might wonder when I stopped being a fake friend, a back stabber, and yeah, I admit it. I was one of "them". But the difference is, I changed. They didn't.

A while back my mom told me that people change when they grow up, that they realize how stupid it is to talk behind others back. I needed to hear that, but now I am not so shure it is true. At least not about everyone. Maybe most people, but not all. But then again not everybody grows up.

Peace Ida.

mandag 15. desember 2008

PostSecrets.com


People lie too much.
People go around the truth too much.
People should speak up more.
People should be more generous.
People are too shy.
People are too afraid too be themselves.
People would be happier if they dared to live.
People should hug more.
People should kiss more.
People should appreciate more.
People should love more.

Peace. Ida.

søndag 14. desember 2008

DanceClass





This is how we do it in the U.S. & A.

Peace out. Ida.

torsdag 11. desember 2008

My U.S.A dream

I just realized something today, so I decided to share it with you, guys. So what I realized was that I fulfilled my dream in the age of 17. Yeah. Amazing, huh?...That's what I thought too.. So let's see. When I was in 8th grade my biggest dream was to go to America for an exchange year and guess what? Four years later I'm in America, having the greatest time of my life being an exchange student.

I remember my last year in Norway. I remember getting letters in the mail preparing me for this. I remember having one goal; to get good enough grades to be accepted. Babysitting after hours imagining about my future host family, dreaming about my arrival on the airport in Phoenix, picturing my future friends, my future "brothers" and "parents"..You have no idea what so ever how intensely I wanted this. Every time I went through something that sucked the air out of me or just really messed me up inside I would convince myself to calm down, to just keep my mind straight. Focusing on where I was going in a short time. And as the day for my departure came closer I got more and more pumped and excited. There were times when I just wanted to scream and jump and dance and laugh and cry all at the same time. I would go for a run to get it out, I would go and play golf, just do something, anything to get my energy out. To not explode with all this energy and adrenaline that was pumping through my veins.

And now, when I am here, I catch myself actually being here, you know? Speaking English and having conversations I rehearsed back in Norway. Hanging out with friends at the mall, going grocery shopping at Fry's, buying soda and slushies at Circle K and eating starbursts, skittles and what not in class. It's like some freaky never-ending dream. And that's the thing. I never want it to end. I mean i really love my family, my friends and MY Norway, but I love this too. I love being "the Norwegian chic with the awesome accent". "The exchange student who get all A's" or "the Mexican guy's girlfriend, you know, the Norwegian exchange student?"

Back to my "realization"...so yeah. I know that you are kinda supposed to use like years on make your dreams come true, but I guess you get some easy. When people asked me what I was dreaming about, my "goal" in life I guess, I would say to go to America, to be an exchange student. And then they would say; "..and after that?" And I would stare at them as if they just turned into some purple, fat elephant with big angel wings. Just for the record, I never answered that part, because I don't really know. I mean, I just got my dream fulfilled, what else can I ask for?

That's all for now. Peace Out. Ida

søndag 7. desember 2008

"Fear Nothing" by Dean Koontz

This is not written by me. It's from the book I'm reading Fear Nothing by Dean Koontz. (By the way, if my dad reads this I really recommend that author for you if you haven't read all of his books already..;)

"Is this really a wise strategy for living? Insisting that most of life isn't to be taken seriously. Relentlessly viewing it as a cosmic joke. Having only four guiding principles: one, do as little as possible; two, be there always for your friends; three, be responsible for yourself and ask nothing of others; four, grab all the fun you can. Put no stock in the opinions of anyone but those closest to you. Forget about leaving a mark on the world. Ignore the greatest issues of your time and thereby improve your digestion. Don't dwell in the past. Don't worry about the future. Live in the moment. Trust in the purpose of your existence and let meaning come to you instead of straining to discover it. When life throws you a hard punch, roll with it-but roll with laughter. Catch the wave, dude."

Peace Out. Ida.

tirsdag 2. desember 2008

Christmas in Arizona-let's state the obvious; NO SNOW




So...December huh..? White snow, icy windows, cloudy sky and a bunch of thick woollen clothes to stay warm walking to the bus. That's basically what December reminds me of. And of course the snowball-in-the-neck-part. You can't live without it, because what is funnier than stuffing your friend's or sister's sweater with cold snow. Nothing beats that, the whole revenge part..let's just say, I can still outrun my sister. My friends on the other hand..hmm..I guess I had it coming.


Wait, did I forget something, oh yeah... Christmas, baby! Gifts, lights, threes and our beloved Santa Claus! The love of giving, and the joy of getting..And the what-to-wish-for-without-sounding-too-spoiled-part. *cough cough* I mean, is it really too much to ask? Ipod Touch, IPhone, a Apple computer, some wicked good camera (water resistant please), a couple of DVDs, a bunch of CD's, yeah and a trip to some tropic island or maybe just skiing in the Alps, or you know what? Just hand over a couple of grand and I'll be good. Wait, throw in a car, because I can drive in a year so just some random new, expensive, good-looking Lamborghini to cruise in would not be too bad. I think that was it..hmm...yeah and make the lamborghini yellow! ...It hink there is more..hang on..yeah. No. That was all. For now, and if you forget anything, you'll always have next year right?! Or even better, New Years Eve! *cough cough* my birthday is in May..the 13th..actually to be more specific..*cough cough*


So what is the problem, what is keeping me from this perfect Christmas..hmm..just let me think for a second and I'll tell you..hold on, I got it, wait for it. Wait for it..Oh yeah! I'm in Arizona and guess what? They don't have snow. That kinda ruins everything for me.. And one more thing, you know how Christmas is all about being with the ones you appreciate and love, here we go again; I'm in Arizona and guess what? My family and my friends are in some distant, tiny country in Europe. Yeah..so what happened to Christmas spirit again? I forgot.


The lights are up outside, just as colorful and sparkling as always. We just put together the Christmas three so our real-looking fake Christmas three just got a star on top (lucky bastard..I want a star ...add that to my list..thanks.) So put on your Christmas t-shirt, the cheap-looking pair of pants you just bought at Wal Mart's Thanksgiving sale and your flip flops and we will be ready for anything!


Peace Out. Ida.

lørdag 29. november 2008

There's always hope

I don't really know how that kind of stuff work. I mean, either you belong, or you don't..right? I belong in my family. Not because I have earned it nor because I paid them to like me. I was born in to it. What if your family couldn't take care of you, or you were given away to adoption. Then you are in the System, and there is only one way out. You grow up, and not even then are you totally out of it. Because they will always have your documents, your fingerprints, your past in their thick folders.

How you grow up? You survive. That's the only way. You get through abusive families and foster parents who treat you like a baby sitter, a maid, trash. You get through fights with you foster dad, your foster sisters and brothers. All over America there are children struggling to survive, to get something to eat, to sleep while parents fight on the other side of the wall. If you are lucky you live with your blood brother, or sister, and it might be easier to get through everything with someone who understand you. But what happens when your dad hit you both, and one of you want to change family. Wants to tell the caseworker that their dad drinks and hits them whenever he likes. And the other one doesn't, because what if the next family is worse?

Can you imagine being abused from the age of 4? Being locked inside a bathroom with a bucket full of ammonia and bleach - the smell makes you throw up, being sat on a hot stove to burn or being hit in the neck so hard that you couldn't breath. This was the everyday life of Dave Pelzer, he was abused by his mother throughout his childhood.

Sometimes I feel like my world is against me, but reading about others pain and courage to survive make you realize how lucky you really are. I don't know how or what makes them believe in better tomorrow, but they do - against all odds.

Peace. Ida.

søndag 23. november 2008

PostSecrets.com













Just to post a few secrets that I just can't get out of my head.









Peace. Ida

lørdag 22. november 2008

Courage to be someone

For about two months ago we had a motivational speaker come to our school. He talked about his life, about facing obstacles every day, about being at the bottom, about feeling as if you are not worthy, not good enough, not anything at all. He tried to end his life when he was eight years old, because he could not see himself graduating, completing a Bachelor's degree in both Financial Planning and Accounting, traveling all over the world, speaking to all kinds of people, making a difference and inspiring others to never giving up.

He told us about the voices. The voices shouting at him; You are NOT good enough. You suck! You are never going to be able to have a normal life. You are never going to get married, to have children of your own. He told us about how he learned to ignore the voices, prove them wrong. How he found comfort in God as so many others, in himself. He came to our school and spoke to not only the ones who don't know how to make it through the next day, or the ones trying to be someone they are nor, but also the ones who feel lost in their world, the ones who can barely stand up for themselves. And he made a difference. He inspired them to keep going. He encouraged them, us, to never let go, always get back up. Because if you fail at getting up a hundred times, you don't give up, you keep trying and trying and trying until you are standing again.

"As far as your unanswered prayers, remember that God is Faithful. What are we to do when we are seeking but not finding? Jeremiah 29:12 states, "Then you will call upon me and come and pray to me, and I will listen to you. You will seek me and find me when you seek me with all your heart. I will be found by you," declares the Lord."

We all need something to believe in. If it is God, Jesus, a future, your own strength or maybe just that you are going to make it through the next day. We all want something, need something to trust upon, to stand on, to help us in our time of need.

Back to our guest at the Assembly two months ago, I believes that he saved lives that day, that the memory of him are still with all of us who saw and met him that day. I mean, how do you forget an Austrian guy called Nick Vujicic, borned without limbs. That's right. He didn't have any arms nor legs.

I'm posting a link to his webpage. Enjoy.

http://www.lifewithoutlimbs.org/

Peace. Ida

lørdag 15. november 2008

Judging is out


I think it's odd how we assume so much. How we act as we know everything about something. Like we have been there and done all of it when we in reality only have been living half of our lives, not even.
But I guess it's a way of acceptance, at least that's what we imagine. Knowing, we seem confident and being confident means that you are secure and comfortable and all that.
Maybe that's why we judge, to pretend that we know something even though we don't have any idea at all. Pretending to know. But then, when we get caught and our scam is out, people don't trust us that much anymore. the liability is weakened...and so is your pride.
I guess we learn of our mistakes and facing the consequenses..but you don't tell someone that you judged them before you got to know them do you? I know I don't..mainly because I regret doing it and because the person turns out to be way better than I thought. I don't know why I d it though. It's not like I decide to judge, I just do it. Hey, but I'm blaming that I'm a girl. What's your excuse?
Peace Out. Ida

tirsdag 4. november 2008

Valget i U.S.A.


Let's Vote and Become A Part of History!!!



Saa er endelig dagen kommet da folkens..dagen alle i hele verden har ventet paa virker det som. Men for aa vaere helt aerlig virket det storre da jeg var i Norge:P Kanskje blaaser vi det opp litt eller saa bare faar man ikke helt inntrykk av hele Valget, med stor v, naar man er midt oppi det.

I dag hadde vi det som kalles "kids vote" der alle paa skolen stemte. Barack Obama vant med 20 stemmer..saa det sier kanskje litt..men men vi faar se da. Her er det naa bare timer igjen til alle stemmene er talt opp og vi faar vite hvem som blir Amerika's nye president saa det er ganske saa spennende.

Paa campen i Boston, i slutten av juli, som foressten virker saa utrolig lenge siden, ba de oss om aa ikke haa en stemme. Jeg vet ikke helt hvorfor, men saann er naa reglene saa kan ikke si hva jeg stemte, beklager:P

Etter en del kommentarer og oppfordringer om aa beskrive min kjaere, lille, kjedelige, halv-spennende hverdag kommer altsaa beskrivelsen her:P

Alarmen min er satt til aa ringe klokken 06.15 am, meeen siden jeg er saa utrolig trott om morgenen doser jeg vanligvis av og setter den paa snooze( som er naar du pauser alarmen vanligvis i fem minutter for den begynner igjen) saann ca fem ganger for jeg drar kroppen ut av senga.
Bussen min kommer en gang mellom 07.25 og 07.40, vet aldri om den kommer tidsnok saa maa vaere der senest 07.25...Det tar ca fire minutter aa gaa hjemmeifra..saa dere kan sikkert regne ut det selv:P
Skolen min er delt I tre bygninger, bygning A, B og C..pluss en bygning med cafeteria og gymsaler(som I FLERTALL) har en god del av dem:P OG et dansestudio. Midt i mellom disse bygingene er det..vel ikke akkurat en park, men et gresskledd omraade med traer og saant saa det er jo koselig..tar vel fire min aa gaa fra en bygning til en annen..saa det er ikke saa veldig goy, MEN vi da har vi en grunn, en undskyldning, aa bruke naar vi er for sent til timen naar vi egentlig har staatt aa pratet med venner litt for lenge.

Her er timeplanen min:
08.15-09.10 Basic Art
09.15-10.10 Algebra 1(som vil si alt det jeg hadde i fjor..men det gjor meg ingenting akkurat)
10.15-11.20 Spansk 1
11.25-12.20 Dans (jeg vet..min kropp var ikke laget for dans..men jeg prover..prov aa ikke forestille dere det…*kremt*)
12.20-1.00 LUNSJ!!
1.05-1.56 Sophmore Engelsk (som vil si tiende klasse engelsk..kremt..som igjen vil si en enkel A..)
2.00-2.56 Yearbook (meeen jeg endret denne klassen saa naa er jeg biblotikarens T.A. som vi si teacher’s assistant) = studyhall..for det meste.

Saa naar skoledagen min er over har jeg naa av fra mandag av fotball trening hver dag:D som jeg foressten elsker..:D som noen av dere vet lop jeg XC(cross country, som er loping rett og slett) saa jeg er i god nok form til aa ikke bli sliten etter trening.
Sulten derimot blir jeg saa naar bussen kommer og henter oss som har vaert paa basketball trening, football eller bryting(oh yeah..wrestling..delte meninger om akkurat den “sporten” her..) mellom 5.30-6.00pm..ja, bussjaaforen vaar er heller ikke veldig presis..og dropper meg av like ved “hjemme” mellom, here we go again, 5.40 pm- 6.11 pm..loper jeg nesten hjem og hiver i meg mat for jeg tar en kjapp dusj og setter meg ned for aa gjore lekser…og stuper I seng like etter..

Legger til en sinnsykt tight video for alle dere some r intressert i Amerika’s president valg.

http://www.youtube.com/watch?v=iiJbs-JS3XQ <----sjekk den ut!!! Peace. Hope. Vote. Make a Change.

lørdag 1. november 2008

Motivation

Every morning in Africa, a gazelle wakes up. It knows it must run faster than the fastest lion or it will die.
Every morning a lion wakes up. It knows it must be faster than the slowest gazelle or it will starve to death.
It doesn’t matter if you are a lion or a gazelle. When the sun comes up, you better be moving.

Peace.

søndag 26. oktober 2008

Aftenposten liksom

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2727527.ece



sjekk ut artikkelen. utrolig mye bra her for en som orker aa tenke over alt storre enn seg selv.



Peace. Ida.

lørdag 25. oktober 2008

Spynorsk

Til alle dere som fortsatt må ha nynorsk:

http://ikkepedia.org/wiki/Spynorsk

Enjoy Life people:D

Peace.

fredag 24. oktober 2008

Just another poem about being a girl

Nothing Girl
by Christelle Duvenage

Maybe I wear baggies
and white socks with flip-flops,
maybe I don't like listening to rave
and I'm not on the social mountaintops,
maybe I don't care about the things
that make your worlds twirl,
maybe you look at me and think:
Gee, what a nothing girl.

Maybe I like giving smiles
which seems to be a sin today,
and maybe I allow my imagination
to sometimes run away,
maybe you don't understand this
and that's why you cannot see,
if this make me a nothing girl,
hey, that's ok with me!

The world makes you believe
your personality mustn't be detected,
your face must be picture perfect
and wear cloths just the best,
to be accepted.
Maybe I look at you
and feel sorry that you're blind,
robots you have become,
yourself you'll never find.


God made you, as well as me,
this means I am something,
the world is a liar
and if I must be a nothing
for you to see it,then so be it!

Peace out girls

søndag 19. oktober 2008

Having faith

What is it that makes us have faith in people? Makes us give away our hearts, again and again. They cheat. They blow us off. They even lie. They break our hearts, stamp on them, crush them until what's left is only dust and sand. Still, we keep believing. We keep trying to find something in that person, something good I guess, that we can trust upon. That we can depend upon.

And time after time, day after day they prove us wrong. And guess what, we keep believing. I just don't get it. Why? Are we so desperate to find someone to spend our life with, someone who is going to be there for us even when we are cricket and ugly, old and helpless, someone who even then only sees the beautiful person we are on the inside? Maybe the one they see on the inside is who they see on the outside, no matter how disgusting the person feel about themselves.

You always read about people head over heels in love right? Everything their beloved one does is the most graceful thing they have ever seen in their life. It doesn't matter how many faults and bad habits she has, she is an angel, the one who makes your life brighter and worth living. The one who makes you believe in a future that probably never will be fulfilled.. . .

The lovestories in books, in novels, they don't come true. That kind of stuff is made up, it's a poor authors fantasy. Their dream of reality. The head-over-heels-love, yeah, that never happens and if it does it so rare that people look at it as a myth, a fairytale. You see, part of being an good writer is to put parts of yourself into whatever it is that you are writing. Making it personal, but not crossing the line. You know how it goes, putting parts of yourself into every page, and that is exactly what writers do. Ending up making you believe in their dreams no matter how wicked and crazy they are.

Well..I guess we don't want to give up on things. Finding stuff to worship and ignoring faults are part of the sacrifice we make. Instead of letting go, we hold on as if it's the only right thing to do.

Peace.. . .

søndag 12. oktober 2008

Dette har jeg tegnet liksom


My own art for once. Click to zoom in.
Peace out. Enjoy.




torsdag 9. oktober 2008

9|10|2008

"I feel safe today. I don't know how to describe it. I just feel safe, you know? Like whatever people say, I know that I won't care, that I am not afraid of people judging me or commenting on whatever I am wearing. Back home, I never really felt safe. Even though I trust the people around me over there, I was always careful not to say anything stupid or wear something too weird. Always thinking twice over what to say before it came out. Here it is more like, I can't say anything wrong. Or if I do, people don't care, and that makes me care less too.

Right here, right now I fit in. Like I was born to be here, with these people, in this house, at this school. I love my life so much right now that I feel like if I wasn't here people would notice. I know it sounds stupid, how can you miss something you never had or never did, right? And I know that if I had stayed home this year it wouldn't be that different here, but still I kind of want to believe that people would miss me if I wasn't here.

Today at the mall, I was in the bookstore with one of my friends and he was reading about this book and I stood beside him reading over his shoulder and then he said that he had the weirdest deja vu..like if he had been there in some wicked dream, over one year ago, with me. I believed him. Not because I dream about stuff that happen a while later, but because I like to believe in that kind of stuff. It makes me think about faith, that there is a plan laid out for us. Like I was supposed to go here, supposed to meet these people. I know it sounds whacked and sick, but still.. I really can't deny the feeling I have right now.

Maybe there is a plan for everyone, maybe there is a certain path that we are meant to follow, to stay on. Taking shortcuts now and then changes the outcome, but still we kind of end up just as planned. I don't know if I want it to already be planned, at the same time I kind of do. "

Got some strange things going on here right now. Messy thoughts I guess. No sleep tonight then..oh well...I'll do my best.

Peace. IDa.

mandag 6. oktober 2008

6|10|2008

"Love the moment. Flowers grow out of dark moments. Therefore, each moment is vital. It affects the whole. Life is a succession of such moments and to live each, is to succeed."

- Corita Kent

fredag 3. oktober 2008

3 oktober 2008

akkurat naa er jeg nervos som bare f***....homecoming next. jeg har kjolen, skoene, oredobbene og sminken, alt jeg trenger naa er selvtilliten til aa baere alt sammen...hva om jeg er overpyntet, for lite pyntet, dummer meg ut, faar store svetteringer under armene, sklir paa glatt gulv, knekker en av de hoye helene mine, noen soler drinken sin paa meg, jeg faller paa dansegulvet, danser daarlig o teit, eller alt det andre som har skjedd paa film og i virkeligheten...??

skjonner ikke hvor jenter faar selvtilliten til aa baere stroppelose kjoler og hoye heler...

jaja, fem minutter igjen naa...faar vel bare late som om jeg har paa meg helt vanlige klaer.

(ja, mormor og morfar og mamma og pappa. Young har tatt bilder av meg, med sitt profesjonelle kamera til og med:P)

Peace Out. This is it. Ida.

fredag 26. september 2008

26 september 2008

"It just hit me, I am turning 18 next year. 18 years old. Wow. Time moves way too fast. My best friend is moving to Iceland to study art or something like that..in another country..A friend of mine is going to be an surgeon, I will probably never met the guy again. Never. My friends whom I love so much,their goals that I adore, envying; growing up to be a nurse, a pediatrician, a journalist. I am 17 and the pressure of knowing what I want to be is huge. It is like it is pushing me down, crushing me and making me loose my breath.

I am going to miss High School, miss being just 17 years old, not worrying about bills and taxes and work. Right now, my biggest concern is getting A's, keeping curfew and not spending too much money on homecoming dresses. I am going to miss all of this so much. My mom once told me that I should enjoy going to school, should enjoy only having to worry about mathtests instead of work, getting on the bus in time instead of my children running into the street, what to wear to prom instead of salary. I guess she was right. Still, it is hard enjoying getting D's and F's and hear the alarm wake me up at 6:15 every morning. It's hard to enjoy getting grounded for reading all night before a huge test, for not vacuuming on Saturdays, for holding a boy's hand.

Right now, I love my life. I truly do. I miss my people, course I do. I miss Norway, my house, the golf course right by, the air, the water, the food, not gaining weight, not running after school every day, not being injured. I miss my old life, at the same time, I LOVE my new life just as much.

In just five years, all of my old friends are going to be spread all over Norway, maybe even all over the world. I probably won't see half of them again after the next couple of years. Never. However, I know something they don't, they are going to do great. Not only my extremely gifted sister, or my amazingly intelligent friends at school, but also the ones who are going to college next year, graduating one year early cuz they can. I know so many people who I know is going to do great, who I know is going to end up with exactly what they wanted. I know that their dreams will come true, for the most part. Working hard is a part of them, getting what they want is in their blood. Taking nothing for granted. This is what I know:
They are going to rule the world some day. They just don't know it yet, but they will. I can feel it.

I hope we meet again, that faith throws us together some day, just so we can meet, catch up, spend time, remembering what have been, what might have been. All of it. Cuz we can't re-live our life. This. Right now.This is your life. It's right now, and then there rest of our lives. "

Peace. IDa.

søndag 21. september 2008

21 september 2008

okey, saa etter baade klager om at jeg ikke har oppdatert paa en god stund og sporsmaal om naar de gode nyhetene kommer, skriver jeg naa om ingenting siden jeg ikke har saa veldig mye aa skrive om..la meg se..skal nok skrape noe fra minnet mitt de siste par dagene, ukene.

vi hadde lang helg denne helgen. som alle andre skoler har laererne planleggingsdag, saa paa fredag hadde vi fri, det var kos aa ikke gjore noenting til en forandring..hmm..litt kjedelig ogsaa:P jeg maa tilstaa at jeg faktisk liker skoledagene bedre enn helgene, selv om(!) jeg virkelig ikke har saa mye imot aa tilbringe fridager til aa sove leeenge(hvertfall til Mikie roper at han er vaaken og Timmy loper skrikende rundt for aa vekke Young eller Hollie....) eller aa shoppe i nesten seks timer pluss aa gaa paa kino..meeeen naar man ikke er paa det naermeste kjopesenteret eller henger med venner paa WalMart eller i parken blir man for det meste bare sittende hjemme med enten en bok i hendene, foran tv eller sittende ved et eller annet bord aa tegne..

denne helgen var egentlig morsommere enn de fleste, i gaar, som vil si lordag, hang jeg med noen venner fra skolen, saa det var kult og i dag, som vil si sondag, dro jeg og Brianna paa shopping:P hehe...oh yeah:D saa naa har jeg nye converse shoes siden min gamle ble kastet(!!!) av en mor en kjenner..(!!!! som ikke heter Anita)...*kremt*....
hvertfall..saa naa har jeg et par nye rode converse..og en oversized guttegenser med hette siden mine har en tendens til aa krympe naar jeg vasker dem..*kremter igjen*..denne gangen var det min feil..

pluss en del nye t-skjorter og greier. i tillegg dro vi paa kino, som her bare koster 7 bucks som vil si rundt 35 kroner..oh yeah!! 35KRONER istedet for 90 KRONER.. vi saa Mamma Mia, ikke saann spesielt superbra, men den fikk meg til aa le, som naar jeg tenker meg ikke er saa vanskelig.... Uansett!! den var litt morsom og litt flau og litt andre greier..men men. sangene var ikke saa ille:)

vel, saa det aa skrive om ingenting var kanskje ikke sa vanskelig likevel, men men..vi snakkes neste gang jeg blir klaget paa eller faar kjemep lyst til aa skrive.

Peace. IDa

fredag 12. september 2008

12 september 08

saa, gode nyheter eller daarlige nyheter forst? de darlige for a bli ferdig med dem..? okey.
PCen min er saa godt som dod...jepp. dod. som i ikke levende, som i ingenbilder, dokumenter, minner lagret paa pcen min. min kjaere flgesvenn, borte for godt..Jaja... da faar jeg vel kjope en ny, og lage ny minner da, eller hva? om ikke et mirakel bestemmer seg for aa gjenta Jesus's oppstandelse..

Saa her kommer da de gode nyhetene: ehhmmm.glem det. glemte de gode nyhetene...faar blogge igjen naar jeg kommer paa dem:P

Ha en super helg!!

Peace. IDa.

søndag 7. september 2008

7 september 08

"... to honor grandparents, to give grandparents an opportunity to show love for their children's children, and to help children become aware of strength, information, and guidance older people can offer."

I USA feires det de kaller Grandparents Day. Jeg antar at det er det samme som morsdag og farsdag i Norge, men denne gangen er det ikke mødre og fedre som blir hyllet, men besteforeldre. Igjennom mitt nå 17 år "lange" liv har besteforeldrene mine betydd ekstremt mye for meg. Hjemmet deres har alltid vært det stedet hvor jeg dro for å få litt ro og fred. Et sted hvor tiden sto litt stille og ikke fløy så fort forbi. 

Så bare for å være amerikansk tenkte jeg å hylle mine besteforeldre med dette innlegget. Dere er det kjæreste jeg har. Takk for alt og lykke til videre. Dere betyr utrolig mye for meg.

Peace. Ida.

tirsdag 2. september 2008

2 september

hurra forste innlevering i engelsk....explantation essay..hva i huleste er et explanation essay? etter leting paa nettet og gjentatte sporsmaal til baade Mr Little og til my fellow students har jeg naa skrevet det som kalles en rough draft, en kladd paa godt norsk. joda, den er merkelig, teit og kanskje jeg er litt paa villspor her, men det faar saa vaere, med min laerer-mamma bor det nok gaa bra.

jeg stryker heller ikke i spansk, heldigvis..ikke det morsomste faget mitt for aa vaere aerlig, men jeg klarer meg akkurat godt nok til aa faa hva Young kaller a decent grade. en A for aa vaere mer presis..ohh yeah..straight A's :) eneste jeg har gjort er aa levere inn til riktig tid, gjort lekser og pugget en halv dag til evt. prover underveis...saa lenge jeg ikke maa staa foran hele klassen aa snakke spansk i ti minutter holder jeg meg kanskje der ogsaa:P tror det var skryte delen av min kjaere blogg...jo! pluss at jeg faar en A i Art Class paa grunn av mitt nydelig portrett av Timmy;) hehe..ikke saa fint..meeen det synes laereren min og jeg ser ingen grunn til aa rette paa henne:P:D

Saa da var det enda en skleuke aa overleve...antar at det blir lettere og lettere for hver uke so gaar aa tilpasse meg selv til den nye skolen og det nye skolesystemet her. noen som har hort om AIMS tester for? jeg hadde hvertfall ike det, spiller ikke noen role uansett..gjett hvem som ikke behover aa ta dem:P etter aa ha faatt above avarage paa AIMS pretest viser det bare til mine gode laerere som klarte aa stappe nok inn i hodet mitt til aa huske det til mitt kjaere aar i statene. takk:P

jeg faar vel avslutte med aa si at jeg savner Nadderud, vennene mine og familien min der hjemme. For alle som kjenner min kjaere soster saa har hun blitt tatt ut til aa spille Junior Masters International or something like that, saa gjett hvem jeg skal folge med paa livescore senere..:D

Peace. Ida.

onsdag 27. august 2008

27 August 08

Dette er tydeligvis en av de fem dagene det ikke er sol. Her posregner det! sjelden jeg ser sa heftig mye regn. Jeg mener du dusjer og blir klissvaat bare du gaar utenfor dora..takk gud for at jeg blir kjort til skolen i dag!! veiene og gatene er fulle av regn og gjett hvem som ikke har med seg verken papaply og gummistovler....

Men men jeg tross alt fra Norge, og vi har jo torden og lyn og regn der ogsaa....eller hva?

Ikke saa veldig mye nytt er paa andre siden av kloden. litt hjemlengsel saprover aa ikke ha saa mye kontakt med dere hjemme.

Peace. Ida.

tirsdag 26. august 2008

26 August 08



Japanese art. That's what I wanted on my blog today. Peace, Enjoy. Ida.

onsdag 20. august 2008

fortsatt 20 august 08

Foressten! Her kommer det beste spørsmalet hittil!

"Which state is Norway in...?"

det måtte jo komme:P

Peace. Ida.

20 august 08

Dette er vel tredje gangen jeg bagynner på en skole jeg ikke vet noe om, ikke kjenner noen på og heller ikke vet hvordan folkene her kler seg. For selv om det å ha de heteste og nyeste klærne og ha verdens største veske kanskje er et must hjemme er det ikke nødvendigvis det overalt..

Her går  jentene med de korteste shortsene jeg har sett, de mest utringete toppene som jeg har sett har vært tillatt på en skole og med de plastikksmykkene som vi brukte i for-fjor...så, ja, her kler de seg veldig forskjellig. glemte å nevne stripene alle sammen har i håret. rosa, grønt, svart, blått, rødt..osv..Men jeg skal ikke rakke ned på dem, de ser jo fine ut alle sammen, alle sammen bruker tid foran speilet hver morgen til de er fornøyd med hvordan de ser ut og derfor synes jeg ikke at det er rettferdig å si at noe ser stygt eller feil ut. På de fire ukene jeg har vært her har jeg lært en nytt ord, som jeg desverre ikke har brukt så mye før. Anderledes. Det er det de er her. Alt her i AZ er det. Anderledes. For dem er helt sprøtt å hige etter de samme klærne som Hollywood stjernene bruker. Noen lo til og med da jeg fortalte om skolen og elevene hjemme. For dem er det anderledes.

Håper dere ikke kjeder dere ihjel på skolen uten meg:P Nyt deet heller, for neste år er jeg tilbake, for godt:D

Kjempe kult med litt feedback her sa jeg slipper å føle at jeg bare skriver til meg selv:P  Utrolig hyggelig å høre fra dere begge! Savner vennene min generelt veldig mye, spess på skolen når man ikke heeeelt har funnet plassen sin, men det funker jo på et vis:P En jeg henger med har svømmebasseng i hagen så dit skal jeg i helgen...:D behøver ikke engang å sjekke værmeldingen om det blir sol, her er det nemlig sol 360 dager i året!! åja! glemte a nevne at nå holder temperaturen seg stabil på rundt 30-35 grader :P:D greit med svømmebasseng i hagen da:D

Peace. Ida.

fredag 15. august 2008

15 august 08

for aa forklare hvordan skolehverdagen er her i AZ for dere som ikke nyter dagene med 111grader Fahreinheit..selv om jeg har hort at det til tider er ganske som i alt for varmt der hjemme naa for tiden oxo.. San Tan Foothills High School, tror ikke de kom paa noe lenger navn enn det der, har rundt 500 studenter og litt for faa laerere. siden skolen aapnet i aar og de antok at de kom til a matte ta imot rundt, litt under, 400 studenter er klassene som vanligvis er paa under 20 elever naa paa over 40 i noen tilfeller. Den storste forskjellen er at istedet for aa ha et fast klasserom som jeg er vant til saa er det laererne som har faste klasserom som studentene maa finne fram til. Forestill deg over 60 klasserom i en bygning, 500 studenter og fem minutter mellom hver time. You do the math.

Hver dag er lik. forste time, Basic Art. Andre time, Algebra. Tredje time, Spansk. Fjerde time, Dans. Femte time, Engelsk. Sjette time, Yearbook. Uten skap oppe enda er dette lik En Tung Bag....og tenk paa de som er med paa fotball laget(amerikansk fotball)..a drasse med seg utstyr og sko og hjelm HVER dag...alltid like kos..

denne skolen har ikke unifromer, byttet skole. Her kan man gaa med akkurat hva man vil. Om det vil si shorts like smaa som truser og topper som viser saa og si alt gjor det, hittil, ingen forskjell. Fra mandag av maa toppene dekke magen og stroppene vaere hvertfall 3-5cm tykke.

savner dere alle, familie som venner.<3

Det var alt for i dag. Peace. Ida.

tirsdag 12. august 2008

12 august 08

Hei!

Hey!

Where are you from?

I'm from Norway.

wow! that's soo cool! you speak french there, right?

ehh..no we don't.

so, you speak english?

no, we speak norwegien.

....what?

Ja, det var andre dag paa high school. Enjoying it soo far:D

Peace and Laughs. Ida

12 august 08

Litt for lenge siden sist naa antar jeg..vel..forste dag paa High School har akkurat passert. og som i alle de filmene med freshmen som loper fra klasse til klasse, livredd for aa komme for sent eller gjore en eller annen senior dritsur. vel, det var nesten meg.. jeg var ikke fullt saa redd for a gjore en senior dritsur og heller ikke fullt saa bekymret for aa komme for sent..jeg kunne jo bare skylde paa at jeg akkurat hadde faatt timeplanen min og ikke hadde peiling paa hvilken av de fem bygningene, som ser hele like ut, var den rette...

med en timeplan som ikke staar til forventingene om aa faa godkjent skoleaaret, men mer til aa maatte gaa 2. aaret om igjen sitter jeg om en halv time paa den gule skolebussen. ja, den er gul...og ja, sekken min er TUNG...lekser faar man fra dag til dag. her har man nemlig helt lik timeplan hver dag. som btw er sinnsykt kjedelig..yeye.

skal slutte aa klage. Jeg er jo tross alt i USA:D

Peace. Ida.

søndag 3. august 2008

3 august 08

Dette blir den andre natten her hos vertsfamilien min. De er utrolig hyggelige...! Saa ikke bekymre dere..(selv om det ikke hjelper saa mye at jeg sier det...) Jeg kan nesten forestille meg ett helt aar her, nesten fordi at det hele er litt uvirkelig..Aa bare brase inn i et helt fremmed hjem, venne meg til deres livsstil samtidig som jeg ikke kan avvenne meg min helt saa de maa samtidig klemme inn min..men det gaar nok bra. 

Jeg har faatt beskjed om aa skrive ned ti ting som jeg vil oppnaa, se eller oppleve mens jeg er i statene..har bare kommet til nummer fire, men de neste seks kommer vel etter hvert. :) I gaar fikk jeg ny mobiltelefon, ingenting fancy, men den funker. I tillegg har jeg faatt tak i en adapter, saa som dere kanskje merker bruker jeg pc..selv om jeg brukte en pc paa campen oxo, men DENNE er min..!:P

I dag var vi aa svomte.  Timmy, den eldste vertsbroren min(ca 7 aar)  laerer aa svomme naa saa vi var aa motte "coach". Hun er en litt eldre dame som er utrolig morsom og hyggelig..!! Etter svommingen dro vi ut a spiste. I morgen begynner vertsforeldrenen mine paa jobb saa da kommer bestefaren for aa passe paa barna. Paa torsdag skal vi innom skolen min for aa faa en liste over innkjop, som uniform og slikt, og registrere meg der som elev.

Dette var alt for i dag. Peace. Ida.

NB: Mamma har bursdag i dag..!(03.07.08) bare saann at alle som leser bloggen min vet det:) Send henne en melding da vel! 

onsdag 30. juli 2008

30 juli 08

third unfinished article for the newspaper.

Soo...the day for receiving flight plans are here. For some it is going to be a looong day swapping planes, going through security over and over again, wasting time in different airports. For others the last journey is only going to take about six hours from A to B. Because this is the last journey. When we arrive at our final destination, wherever that may be, we are in our new home state. This is where we are going to be for the next ten months, twelve months for some. I do not know if all of my expectations are going to be fulfilled, but I hope so and I am going to do my best to make them come true, as I hope all of you will.

On the other hand, leaving camp is not only a beginning, it is also an end. Ending relationships you might have gained during these two weeks, hugging your best friends goodbye, maybe for the last time in along time, and getting the last signatures at your EF t-skirt. In moments like this you have to love Internet, the world wide web. E-mails, MSN, Skype and facebook are all great ways to keep in touch, some might also send letters in the old fashioned way. Germany and Norway is not that far away from each other, are they?:S A visit is not that unthinkable..;)


Before we start thinking about leaving, let us first discuss where all of our new clothes should go? Because I do not expect that you actually have room for more clothes and stuff in you luggage? Personally I had to sit on mine while my mom closed and tied a belt around it in Norway.. Okay, fine. I do not have a belt around mine, but I have seen many who have. If the belt is there to recognize the suitcase or to hold it together I do not know, and whatever your excuse is it doesn't matter. One of my teacher told us about a great thing to do if the suitcase should suddenly shrink: you just go to the post office with the rest of the clothes and mail them to your host parents! There is a limit though, please do not send like three huge packages to your family. I do not think it helps the first impression..

With this short article, I hope you all have a great last couple of days at camp among friends and familiar faces. Maybe we will see each other again as returnees. Hopefully your last travel will go just as planned. Have a great year!

lørdag 26. juli 2008

27 juli 08


second finished article for the newspaper at camp

Boston. What do we know about Boston..maybe except from the movie we all saw a couple of days ago, even though I admit, that several of the students used the opportunity to get some sleep. Jet lag, oh yeah. I hope that the trip to Boston stands out as highlight among many for you guys, I know it does for me; cheap shopping, friends everywhere, sparkling sun, Applestore, Hard Rock Cafe( if any of you are interested, visit this website for online shopping. I l-o-v-e these prices!!). "The time of our life", I guess so :D

Walking around in Boston made me realize how many students from EF there are in Vermont right now, or maybe Boston is too small for all of us. Wherever you went you either saw blue bags or a yellow tag on a chest. It is easy to make new friends when you know a bit about them in the first place. Like the fact that they are travelling with EF, which means that they are in the exact same situation as you, which again means that they are just as insecure as yourself. Knowing that we are all in this together, clinging to each other for help or comfort, makes it easier(yeah, e-a-s-i-e-r, not easy) to make friends. At the same time, to be a EF exchange student kind of means that you got to have the EF spirit. You know; be brave enough to leave everything at home and start a new life where nothing is familiar. New friends or "old" friends, having a great time was not exactly the hardest thing that day...I am guessing(just guessing) that the hardest thing was to avoid burning you VISA or Mastercard. Exspecially for the girls. Yes, I saw all of the Victoria Secrets bags.
Boston was not only about friends or feeling free to spend money, it was also about buying your first pair (or maybe pair number 28) of Rayban glasses. Don't you just love being in the sun and looking good at the same time?;) *we love Rayban*
After asking a lot of people what they liked the best about Boston I got very different answers. Some said that the old, beautiful buildings squeezed between the new and modern ones was breathtaking and made Boston stand out compared to other cities. Others told me that Hard Rock Cafe made their day,(that had to be a busy day for the ladies behind the desk, I do not think they mind so much though..) To be attending Harvard is probably a dream for some and walking over there with a bunch of friends reminds you that your dream is not just a dream, you just have to reach out and grab it, (like in working you ass off and then go for it).
"Even though they are so big, they move with such grace". This comment was made by one of my friends who joined me at the whale watching. Although, we kind of feel quiet big sometimes compared to bugs and chipmunks and squirrels, we are kind of not that big compared to whales. I mean, imagine an animal which is 40-50 ft long(12-16 meters) and weigh approximately 36,000 kilograms..Personally, I call that huge. The most interesting thing about these whales were their fin, I know, it may sound a bit weird, but just hear me out here. The color patterns under their fin(also called tail, if it make sit easier to understand) is just like fingerprints. each whale has a different pattern and this is how you identify individuals. We saw four different whales, at least I did, compared to Patti (Patti the nurse) who saw like nine whale out there. four of these jumped out of the water, called breaching, and we could see their whole body. It was great. If some of you are going to Boston; go there! It is worth the hour-long boat trip out there.
It was probably after Boston we changed "where are you from?" to "are you from Germany?", the well-known question constatnly asked between soon-to-be friends. Since 47 % of all of the students are from Germany, it makes sense and the possibility to be wrong is actually quiet small. You guys are like everywhere, and wherever I was going in Boston I could hear germans talk together, (yeah, thats right! in German! - points!) However, I hope you all had a great time and spend a lot of money pr just chilled among friends and old buildings.

26 juli 08


Humpback whale. I gaar dro alle studentene til Boston, Vermont. jeg og Simone pluss en laerer og en annen elev dro for aa se paa hvalene en time med baat utenfor kysten. De er helt sinnsykt store. paa bare 10 % av turene kan man se at de hopper opp av vannet, som den paa bilde. bare for aa skryte litt saa kalles dette breaching;) Tre av de fire hvalene vi saa hoppet opp av vannet og lagde utrolig store bolger. Det var sinnsykt kult aa se paa dem ligge aa dose i vannet like ved baaten, de blir mellom 12-16 meter lange og veier opp til 36, 000kg! Vi brukte tre timer ute paa vannet, en time ut dit hvalene var og en tyime titting og en time tilbake igjen. Jeg hadde selvfolhgelig glemt solkrem saa jeg har et tydelig t-skjorte skille paa armene...:P har hvertfall laert aa alltid ha paa meg solkrem. . .
De siste tre timene i Boston brukte vi paa shopping:D Men siden jeg allerede har overvekt paa min koffert kjopte jeg ikke saa mye..meen det ble jo noe likevel:P
Nyt sommeren! Peace and Love.

onsdag 23. juli 2008

July 23 08

Finished article for the newspaper at camp.

For most of us camp is like vacation. You are free to do (almost) anything you want to do and even get points doing it. For others camp is being homesick, all the time or just temporarily. You realize that, even though you knew it when you signed the EF contract, you are going to be away from the place you call home and everything you know and maybe have ever known for ten months. Because it is only ten months.

As my teacher said to our class on Monday, this is were we can make our mistakes. This is were nobody cares if you mess up with the right tense in your sentences and your punctuation is not the most important thing for your teachers anymore, as it probably was in your home country. We are at camp to have fun and prepare ourselves to face whatever is out there. Because this is real. It is not some game you can play and if you loose you will get another life. This is it. This is supposed to be the time of your life, a time to remember forever. You just get one chance to get it right and if you get caught doing something you should not be doing you are out. First flight, straight home.

Imagine going home after two, maybe three weeks. That got to be the most humiliating thing that could happen to you. After saying tear-dripping goodbyes to your family and friends and silently sobbing on the plane, you are being sent home before it has even really started.
During the first weekend a friend of mine and I thought about the scenario. After a while with loudly discussions about what could happen, reactions from the ones at home and the humiliation, we shook hands and promised that none of us were going home until the very end.

Although, some of the students do not care about speaking English "at all times", as it says on the boards, they should at least try to imagine being around people from other countries who are constantly speaking German or Norwegian or Swedish or another language you are not familiar with. It is hopeless. Trying to understand and participate is impossible, (yes, Ella, it IS possible for something to be impossible). So just try, for some time to speak English, even with your friends. I know it is hard and a bit pointless speaking English with your friends from the same country, but it helps a lot. You will improve your English doing it and if you are lucky you also might get a "I was caught speaking English"-card instead of "sorry, one point less to you my friend"-card, which might help getting to second place after "Ella and the chipmonks"...;)

So, have a great time here at camp; improving your English, making friends, getting points and even winning competitions. Camp is suppose to be fun. Be active. Speak English. Make friends. Have the time of your life.

tirsdag 22. juli 2008

22 juli 08

hgey hey hey..

yess naa har endelig skolen begynt her paa campen, egentlig ganske greit. slipper man aa henge rundt uten noe spesielt aa gjore. savner dere alle!! spesielt mormor:) takk for kjempe hyggelige kommetarer av dere begge, mormor og monica.. og ja, jeg har stilt klokken riktig tenk! meeeen klokken paa bloggen viser nok tiden i AZ og den er noen timer bak den i boston.

har faat et par utrolig hyggelige venner fra tyskland som jeg har det utrolig goy med! snakkes folkens.

Peace.

mandag 21. juli 2008

21 juli 08

yess, da var jeg i Boston da:D
her er det utrolig fint! den lange reisen var nesten verdt det;) etter til sammen 20 timer i buss, fly, bil og venting saa ble vi ganske saa lei oss selv og alle andre. det var utrolig deilig aa komme frem og i sdeng..\\snakkes enere..!!! \\
klemmer ida

torsdag 17. juli 2008

17 juli 08

“I really can't deny it, I am who I am. I'm pretty normal. I'm not that smooth type of girl. I run into things, I trip, I spill food. I say stupid things... I really don't have it all together. Still, I’m me. And nothing is going to change that.”

Vær deg selv. Alltid.

Bare 2 dager igjen. Love, Peace and Confidence.

tirsdag 15. juli 2008

15 juli 08

Da er vi off til Kragerø^^ Blir kos med noen dager vekk ifra hjemme..slitsomt kjedelig å bare loke i samme hus når man har ferie..  Men! for dere som kjenner familien min så har de tenkt seg en tur til Egypt..! det er nesten så jeg er misunnelig, men å være glad på deres vegne funker vel bedre..jeg skal jo tross alt til Hawaii om ting går som planlagt;) Fortsatt god sommer!!<3>

yess..men da var det bare 4 dager igjen da <3 Peace.

mandag 14. juli 2008

14 juli 08

Vi er bare skygger som en kort tid får danse i lyset.

-Mitt navn er Coriander av Sally Gardner

5 dager igjen..wow..FEM DAGER igjen..utrolig.. ..Peace and Love.

fredag 11. juli 2008

11 juli 08

Du kjenner følelsen; å ha håpet på at noe skal skje i flere dager, kanskje uker. Måneder. År. At han skulle smile til deg og si hei eller at du skulle tørre å starte en samtale. At du endelig skulle bli frisk og slippe å ligge i sykesengen i tredje ferien på rad. At faren din skulle se deg og ikke bare se forbi, late som om det du sier er interessant, mens han egentlig bare venter på at den perfekte søsteren din skulle komme hjem med enda en hjemmeseier. Å endelig få dra vekk, vekk fra hjemme og de samme ansiktene, de samme opplevelsene. 

Hva om du har ventet og lengtet på noe så utrolig lenge og så er det helt anderledes enn hva du ville. Enn hva du trodde. Enn hva du håpet. Du fullfører likevel, ikke sant? Tar sjansen og driter i bekymringene som står i lange køer i øynene til de som står deg nær. Når du må gjøre det slutt med kjæresten din som du har vært sammen med i fem måneder. Når du må forlate vennene dine for å få nye. Ingen kan vel erstatte en barndomsvenn, en drømmekjæreste, en familie. Jeg antar at ingen kan noen gang erstattes eller byttes ut, men kanskje tomrommene etter dem kan fylles. Litte grann. Bare akkurat så mye at du ikke savner dem hele tiden. Akkurat så mye at man har plass til de gamle når de kommer tilbake og tar igjen plass; i hjertet ditt.

Noen venner kommer for å bli, andre stikker etter bare noen år. Likevel er de der for oss. Oss som trenger en skulder å gråte på, noen til å lytte, noen til å prate for deg så du slipper å gjøre det selv. Jeg er utrolig glad i alle vennene mine; dere fra andre siden av krydsby, fra Mølla, fra Nadderud, fra før. Alle sammen har en plass hos meg, jeg har alltid tid til dere som dere alltid har tid til meg. Vi prates igjen om ett år. Forhåpentligvis før.

8 dager igjen, fortsatt masse tid til alle. Peace, Love and Friendship. Alltid. 

torsdag 10. juli 2008

10 juli 08

siden jeg ikke har noe spess på hjertet i dag tenkte jeg å bare quote en sang som jeg liker veldig godt. The River Is Wild av The Killers. Enjoy.

You better run for the hills before they burn
Listen to the sound of the world
Then watch it turn
I just want to show you what I know
And catch you when the current lets you go

Now the cards are everywhere 
Face in dust, the fairground
I don’t think I ever seen so many headlights
But there’s something pulling me
The circus and the crew
Well they’re just passing through
Making sure merry still goes round
But it’s a long, long, long way down


9 dager igjen....Peace and Patience.

lørdag 5. juli 2008

5 juli 08


www.postsecrets.com

14 dager igjen. Peace.

torsdag 3. juli 2008

4 juli 08

“If you could go back and change just one thing about your life, would you? And if you did, would that change make your life better? Or would that change ultimately break your heart? Or break the heart of another? Would you choose an entirely different path? Or would you change just one thing, just one moment, one moment that you always wanted back?” 
-Lucas Scott

Vil hilse til Sukhjeet!!:) Kjempe hyggelig å møte deg i dag, tusen takk for det hyggelige kortet og den kjempe fine gaven:D Kommer til å savne deg utrolig mye!!! Vi sees om ett år<3

15 dager igjen. Think. Act. Love. Peace.

mandag 30. juni 2008

30 juni 08

5 måneder. 151 dager. 3624 timer. Når noe er for godt til å være sant, er det som regel det. 

19 dager igjen. Peace.

søndag 29. juni 2008

29 juni 08

Letter 3

"Good morning, on July 7

  Though still in bed, my thoughts go out to you, my Immortal Beloved, now and then joyfully, then sadly, waiting to learn whether or not fate will hear us - 
  I can live only wholly with you or not at all - 
  Yes, I am resolved to wander so long away from you until I can fly to your arms and say that I am really at home with you, and can send my soul enwrapped in you into the land of spirits - 
  Yes, unhappily it must be so - 
  You will be the more contained since you know my fidelity to you. No one else can ever possess my heart - never - never -
  Oh God, why must one be parted from one whom one so loves. 
  And yet my life in V is now a wretched life - 
  Your love makes me at once the happiest and the unhappiest of men - 
  At my age I need a steady, quiet life - can that be so in our connection? 
  My angel, I have just been told that the mailcoach goes every day - therefore I must close at once so that you may receive the letter at once - 
  Be calm, only by a calm consideration of our existence can we achieve our purpose to live together - 
  Be calm - love me - today - yesterday - what tearful longings for you - you - you - my life - my all - farewell. 
  Oh continue to love me - never misjudge the most faithful heart of your beloved. 
  ever thine
  ever mine
  ever ours

L."

kilde: http://www.links2love.com/love_letters_4.htm

20 dager igjen. Love and Peace.

lørdag 28. juni 2008

28 juni 08

21 dager igjen!!  <33

okey her er greia: Norwich University, Northfield, VT.  19 juni til 2 august. bor på campus med 450 andre studenter. eskusjoner til både Boston og en innsjø (med laang strandlinje) to av dagene. skole fra 09:00a.m. tiil 3:00 p.m. med historie, engelsk, dagsaktuelle temaer og "Life in America." 2. august åker det rett til AZ:D

det var vel dagens update..:) 

vil hilse til verdens beste kjæreste noensinne..du vet at jeg tenker på deg<3

Peace.

fredag 27. juni 2008

27 juni 08



Girl - The Beatles

Is there anybody going to listen to my story
All about the girl who came to stay?
She's the kind of girl you want so much
It makes you sorry
Still you don't regret a single day.
Ah girl! Ffff...Girl!

When I think of all the times I've tried SO HARD to leave her
She will turn to me and start to cry;
And she promises the earth to me
And I believe her
After all this time I don't know why.
Ah, girl! Ffff...Girl!

-----

På 60- tallet dannet John Lennon, Paul McCartney, Ringo Starr og George Harrison bandet som skulle frelse musikkverdenen og merke seg ut som en av de beste bandene noensinne. The Beatles sjarmerte pikehjerter over hele verden og fikk guttene til å etterligne image't og stilen deres. Enda er The Beatles et populært band og verden vil sannsynligvis aldri glemme dem heller. For dere som ikke har hørt så mye på dem, her kommer en liste over anbefalte singler: "Girl", "Sgt. Pepper", "I Am The Walrus", "Penny Lane", "Lucy In The Sky With Diamonds", "Revolution", "Hey Jude" og til slutt "I Wanna Hold Your Hand." om noen vil anbefale flere er det bare å legge til i en kommentar;)

22 dager igjen. Fulfill your dreams. Peace and love, people.

torsdag 26. juni 2008

26 juni 08

Nå er det en stund siden jeg skrev sist og det har faktisk sin naturlige grunn; jeg var i Melsomvik uten internett...Litt vanskelig å skrive og i det hele tatt å komme inn på nettet uten det....  Men hvertfall...der har jeg nå vært i ca seks dager sammen med min utrolig kjæreste..<3>

24 dager igjen folkens...!!! (ja, som dere intelligente mennesker kanskje har sett så har jeg telt feil..hoppet over noen dager og greier tror jeg...)

updates: ...uansett så har jeg endelig fått beskjed om avreisetider- og dato; *trommevirvel* oppmøte 04:30 (på morgenen ja...-_-) på Gardermoen lørdag 19. juli. flyet går 06:30 og mellomlander i Paris, Frankrike for deretter å ta av til Bosten, MA...:D selv om jeg må dra utrolig tidlig..eller sent..det spørs hvordan man ser det...så spiller det ingen rollle..(kanskje bare akkurat når jeg står opp og MÅ opp uten å kunne sove bare litt til..) som vanlig gleder jeg meg sinnsykt mye og kan nesten ikke vente på å kmme meg av gårde, men blir ikke ting litt mer spennende når man må vente på dem?

Og til alle dere som er eller gjerne vil være ruset på kjærlighet; det spiller ingen rolle hvor mange eller hvor få du har hatt affærer med, når du finner den amerikanske drømmen av en gutt/jente og dere endelig kan leve ut klisjeer etter klisjeer er ventingen og alle skuffelsene verdt å gjennomgå... 

Only love,people, love and happiness..

fredag 20. juni 2008

20 juni 08

Jeg tenkte å dedikere dette innlegget til moren min. Et av de menneskene her i verden jeg setter mest pris på. Hun er ikke en  "super-mamma" som lar meg være oppe kjempe lenge eller gir meg alt jeg hat lyst på, uansett pris. jeg vet ikke engang om det hadde vært så kult. Moren min er vel som alle andre. Et menneske som har levd igjennom livet, med nedturer og oppturer om hverandre. Hun har måttet kjempe seg igjennom tårer og solskinn av noen øyeblikk som så mange andre av oss. Etter årene som har gått og tæret på henne like mye som på enhver annen mor, må jeg si at du er utrolig vakker. som person lyser du opp hverdagen min og gir meg håp om at jeg en dag kommer til å være like velykket som du har blitt. Like talentfull, oppegående og omsorgsfull som deg. Når jeg er syk og sitter over doskålen og, bokstavelig talt, tømmer magen er det alltid du som holder håret mitt  tilbake og gir meg et glass vann når jeg endelig kommer meg i seng. Når jeg sitter på rommet mitt å hulker over et eller annet kommer du alltid opp og holder rundt meg. Tusen takk for alt, nå som jeg drar til USA og blir borte et år er det de øyeblikkene jeg kommer til å huske. De gangene du var der for meg.

28 dager igjen. Peace.

torsdag 19. juni 2008

19 juni 08

‘Friends are angels who lift us to our feet when our wings have trouble remembering how to fly.’

29 dager igjen. Love and peace, people.

onsdag 18. juni 2008

18 juni 08

Bloggen min i dag skal handle om de tingene man ikke sier til noen. Hemmelighetene våre. Usagte ting som forblir i hjertene og sinnene våre til evig tid. Noen vil kanskje si at de ikke har noen, at alt de vet vet noen andre. Jeg tror dem ikke. Alle har hemmeligheter som de ikke vil fortelle til noen. De er for private, for personlige, for intime til på bli delt og flekket til av andres viten. For meg virker det som at hemmeligheter bør forbli inni i oss. De burde ikke deles. Den er din, og om du deler den er den ikke din lenger den er også noen andres. Noen ting vil man ikke dele, men det er ditt valg, din hemmelighet.

Andre hemmeligheter bør deles. De er for store til å bli holdt inne i en person, kanskje for dystre eller for ydmykende. Skammen er kanskje for stor å bære alene og det er en lettelse å dele den med en annen som man har tillit til. Ofte er det best å få ting ut, kanskje gråte eller skrike eller fortelle. Når man forteller en sånn hemmelighet legger man også en bør på den andres skuldre. Det som en gang bare behøvdes å bearbeides av en person må nå tas tak i av en annen i tillegg.I blant gjør det ting lettere, iblant ikke.

Å fortelle kan være vondt. Det kan føles som om noe revner, beskyttelsen du hadde for at ingen skulle vite faller litt sammen, som når en sandslott blir truffet av en bølge. Du blir sårbar og usikker. Når den skal bygges opp igjen blir den aldri hel, noen andre vet og derfor kan den noen andre fortelle og ødelegge alt for deg. Det du kanskje har brukt flere år på å bygge opp, en murvegg som skulle stå imot alt, faller sammen som om den ikke var laget mur, men av jord som blir skylt bort når det kommer regn. Du blir redd. Det er en sinnslidelse, det å gå rundt å hele tiden være redd. Føle at noen hele tiden ser på deg, snakker om deg, fotfølger deg. Føle at alle vet et eller annet som du har gått glipp av, noe om deg. Det er da man trenger noen å lene seg til, noen som kan gå sammen med deg og holde deg i hånden. En som ikke er redd. En som, når man forteller, ikke river ned fasaden, men hjelper deg å holde den der. Sånne mennesker som kalles venner. De man kanskje beholder hele livet, til døden skiller dere ad.

Jeg kommer aldri til å dele alle mine hemmeligheter, jeg sier alle mine, men det er kanskje ikke så mange av dem. De er heller ikke så veldig store, men de er fortsatt mine hemmeligheter og de skal forbli mine, som den egoistiske, selvtilfredsstillende piken jeg er.

Så, mine venner..velg med omhu hvem dere betror dere til. Ikke la deres små, skjøre hemmeligheter bli allemanseie. De er dine, bare dine og  ikke deles med andre.

30 dager igjen til jeg drar :) Og Mens resieansvarlige purrer på avreise tider fra flyselskaper og besteforeldre maser om at det kanskje er lurt å begynne å pakke snart sitter den kommende utvekslingsstudenten å leser en bok, ubekymret og spent. Merkelig hvordan forskjellige mennesker opplever alt så forskjellig.

klemmer. . .

tirsdag 17. juni 2008

17 juni 08

31 is a Prime Number.

There are only 31 numbers which cannot be expressed as the sum of distinct squares.

31 is the number of moves required in a Tower of Hanoi Puzzle containing 5 discs.

31 can be Partitioned 748 times with each term no larger than 5

The number of regular polygons with an odd number of sides that can be constructed with straightedge and compass = 31.

In Buddhism, there are 31 planes of existence.

Da jeg googlet nummeret 31 var dette noen av punktene jeg fant. Noen har brukt mye tid og mer tid på å lage disse sidene med oversikter over tall og deres tilknytninger til forskjellige ting. Takk til The Number Data Base. ;):)

Det skal ikke så høy IQ for å ha skjønt hvorfor akkurat nummeret 31 er presentert i bloggen min i dag. Det er nemlig BARE 31 dager igjen til jeg drar til USA... hihî^^ jeg gleder meg...<3

Hilser til Monica som alltid er der for meg;)<3

klemmer . . .

mandag 16. juni 2008

16 juni 08

Så kantinen er stappfull av elever. Førsteklassinger som regner ut hvor stor sannsynligheten for å komme opp i de forskjellige fagene er og andreklassinger som veklser håpefulle blikk og krysser fingrene for at de kommer opp i et fag de KAN. 'Faglærerne står med store, lure smil og titter ned på elevene. gjør dem enda mer nervøse og usikre. "Faen, engelsk læreren min står der! Da kommer jeg sikkert opp i engelsk!! Eller kanskje naturfag, eller har hun 2.klassinger oxo?"  Stemningen blir  enda mer spent når rektor og den eksamensansvarlige krever oppmerksomhet. endelig er torturen snart over... "yess"-er og "NEEEIIII!"-er høres rundt i kantinen når navnene på 2.klassingene blir ropt opp, en etter en.  snart er det vår tur. Etter at en håndfull elever fra en av minioritetsklassene har blitt ropt opp og resten venter på at munnen til rektor skal forme seg etter deres klasse sier hun: "Og det var det." 

ingen eksamen!! alle hyler og ler og klemmer rundt hverandre i de neste ti minuttene til de får somlet til seg bagger og vesker og hva enn de måtte ha tatt med seg. feiring med is og smoothie på McDonalds neste. Selv ikke mørke skyer og litt regn kan sette en stopper på oss nå, det er ferie for pokker;) "det virker som om været sier;dere har ikke fortjent dette" -Sigurd....... men vi bryr oss ikke i det hele tatt. litt regn kan ikke hindre noen av oss i å sove LEEeeengeee!!

Da har jeg offisielt begynt nedtellingen, 32dager igjen til avreise!! før jeg drar skal jeg jeg prioritere dere, vennene mine:) hva hadde livet vært uten dere? dønn kjedelig og utrolig døvt.

yess, men da snakkes vi;) klemmer

fredag 13. juni 2008

13 juni 08

okey..updates: fått meg VISUM, etter to og en halv time venting..ca hvertfall da..på den amerikanske ambassaden..litt kjedelig, men ellers bra...ble kjent med en som het Ida, spilte golf og hadde en del av de samme interessene som meg;P 
avreise dato har enda ikke kommet..meeen det blir vel 19 slash 20 JULI..som vil si om ikke så lenge:D
tenkte å bare legge inn et dikt, sort of, som minner meg utrolig mye om mine tre gode veninner fra andre siden av Krydsby:
--------------Girls-----
-----------are like apples-----
-------on trees. The best ones----
-----are at the top of the tree.----
---The boys don't want to reach---
--for the good ones because they--
-r afraid of falling and getting hurt.-
-Instead, they get the rotten apples
from the ground that aren't as good,
but easy. So the apples up top think
something's wrong w/ them when in
-reality they're amazing. They just--
---have to wait for the right boy to
---- come along, the one who's--
----------- brave enough to----
---------------climb all--------
---------------the way-------
--------------to the top-------
-------------of the tree.--------

klemmer

fortsatt 12 juni 08

sjekk ut denne siden, liker den skikkelig godt<3

www.postsecret.blogspot.com

klemmer

torsdag 12. juni 2008

12 juni 08

jey, så nå er det BARE rundt fem uker, 40 dager og mange timer igjen til jeg drar til USA!!!
litt kult å vite at jeg drar NÅ, I SOMMER, når jeg har gledet meg til å dra dit i nesten tre år...kanskje litt tragisk å tenke på, men men..det får så være..takket være min gode venn Øyvind så har jeg..som dere ser..fåt meg blogg som jeg skal, hvertfall prøve, å bruke flittig mens jeg er i usa..
jeg vil foressten beklage mine skrivefeil..;P  

yess...men da snakkes i..!!

klemmer