Det her blir vel sannsynligvis mitt siste innlegg fra den amerikanske fronten, om jeg da ikke plutselig blir super inspirert i morgen da, (som jeg egentlig tviler på , men hvem vet). Uansett, så ville jeg bare benytte annledningen på å takke folk og fe som har lest seg igjennom livet mitt det siste året, med skuffelser, drama og oppturer om hverandre. Jeg må legge til at jeg har hatt det gøy med å skrive innlegg og fått ut agggresjon og lignende igjennom min kjære blogg. Blir litt trist å forlate den, men sånn er livet bare.
En jente jeg beundrer veldig mye quotet en gang en karakter fra One Three Hill; "People always leave", og hun hadde helt rett. Nå drar jeg fra de vennene jeg har fått her, de drar nå enten til college eller et eller annet universitet. Veiene våre skilles, om et år igjen kommer jeg til å måtte skilles med de vennene jeg har hatt siden ungdomsskolen, som jeg er utrolig glad i. Kanskje kommer vi til å møtes igjen, kanskje ikke. Men jeg håper det (beklager Monica for mine gramatiske feil og lignende igjennom dette året) og jeg håper også at vi alle har funnet vår egen vei å gå i livet.
For å avslutte dette litt sånn halvveis kleine innlegget må jeg legge til at jeg hater klisjeer..så ja..ha en kjempe fin sommer og fine skoledager for dere som fortsatt driver med det og så sees vi sikkert til skolestart(muligens før).. . . .
Peace Out for siste gang.
Ida.
1 kommentar:
hei Ida, snart er du hjemme igjen og jeg gleder meg til å se deg. Har ikke lest her på lenge men har gått igjennom nå. Du er kul du som er så full av tanker. Ta godt vare på siste tiden,love ya,w
Legg inn en kommentar