fredag 20. juni 2008

20 juni 08

Jeg tenkte å dedikere dette innlegget til moren min. Et av de menneskene her i verden jeg setter mest pris på. Hun er ikke en  "super-mamma" som lar meg være oppe kjempe lenge eller gir meg alt jeg hat lyst på, uansett pris. jeg vet ikke engang om det hadde vært så kult. Moren min er vel som alle andre. Et menneske som har levd igjennom livet, med nedturer og oppturer om hverandre. Hun har måttet kjempe seg igjennom tårer og solskinn av noen øyeblikk som så mange andre av oss. Etter årene som har gått og tæret på henne like mye som på enhver annen mor, må jeg si at du er utrolig vakker. som person lyser du opp hverdagen min og gir meg håp om at jeg en dag kommer til å være like velykket som du har blitt. Like talentfull, oppegående og omsorgsfull som deg. Når jeg er syk og sitter over doskålen og, bokstavelig talt, tømmer magen er det alltid du som holder håret mitt  tilbake og gir meg et glass vann når jeg endelig kommer meg i seng. Når jeg sitter på rommet mitt å hulker over et eller annet kommer du alltid opp og holder rundt meg. Tusen takk for alt, nå som jeg drar til USA og blir borte et år er det de øyeblikkene jeg kommer til å huske. De gangene du var der for meg.

28 dager igjen. Peace.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!
Jeg ville bare si at selv om vi ikke er på samme kontinent når tida kommer, er jeg alltid her. Er det noe du vil snakke om, er jeg her for deg, det veit du:)selv om det trolig blir på msn...men det er vel bedre enn ingenting.

mange klemmer fra meg:)

Monica sa...

Yo!
En mor er et av livets små underverker, de er der når en trenger en, og stiller alltid opp når ikke andre har muligheten. Man kan ikke velge familien sin. Ofte er det frustrerende at man ikke kan håndplukke familien sin, men allikevel er det de menneskene, som kan være så ukjente og så fjerne, men dog så nære som følger deg gjennom alt du opplever. Det er de som lærer deg å gå, å sykle, å svømme og det er de som deler gleden med deg når du opplever noe stort. Jeg ville ikke byttet det mot noe i verden. (... med et lite håp om at verken lillesøster eller lillebror noen gang ser dette og bruker det mot meg, for det de ikke vet, har de ikke vondt av;) og foreløpig har de godt av å ikke vite det).

Klemmer<3